VALG

før og nå

Det nærmer seg valg igjen, Stortingsvalg. Det er fire år siden sist vi gikk til urnene med stemmeseddelen vår og fulgte valgsendingene med spenning. Det er fire år siden Siv Jensen, i sin trendy kjole med leppestifter på, ropte "morna Jens".

Jeg kan ikke la være å undre meg over hva som har skjedd med valgkamp og valgsendinger i løpet av årne. Noe av høytideligheten, respekten og seriøsiteten har på et vis forsvunnet, og en mer løssluppen form har fått plass. En form der alle er "dus" og der man ikke alltid omtaler hverandre med respekt.

Nå skal jeg passe meg vel for å si at alt var så mye bedre før,- for det var det helt sikkert ikke. En ting er sikkert, og det er at stabilitet er en illusjon og endring er uunngåelig!

Til tross for dette så har jeg gjort meg noen betraktninger over valg, og valgkamp før og nå.


Jeg husker politikerne fra den tida jeg var barn mye bedre enn jeg husker dagens. Ikke så unaturlig kanskje? Politikerne "i gamle dager" framsto som seriøse aktører, som mente noe med det de representerte og sto for. Hvem av oss i min generasjon har ikke hørt om Gro Harlem Brundtland, Kåre Willoch, Per Borten, Trygve Bratteli, Lars Korvald, Odvar Nordli, Hanna Kvannmo, Kristin Halvorsen, Jan P. Syse, Kjell Magne Bondevik, Thorvald Stoltenberg, Jørgen Kosmo og så videre? Jeg husker til og med forløperen til FRP, nemlig Anders Langes parti. Så kom Karl I. Hagen med sin retorikk.
Og jeg husker valgsendingene og partilederdebattene veldig godt. De var preget av seriøsitet, men allikevel med en friskhet og en snert av humor, som gjorde det morsomt å se på.

TV-sendingene og debattene i år har vært preget av avbrytelser, hele tiden, fra programledernes side. Jeg har omtrent ikke hørt en eneste politiker som har fått fullført sitt resonnement før han/hun har blitt avbrutt,  og neste spørsmål er fyrt løs. Har man så dårlig tid, eller hva er dette? Jeg har også sett at TV kanalene har lagt føringer, og gjort sammenligninger som er helt meningsløse.  Jeg har også lagt merke til overraskende og uforståelige soloutspill fra enkelte av våre politikere. Jeg synes av og til det hele blir nesten usmakelig og litt vulgært.

Jeg husker den gang jeg var barn, og mor og far fulgte med på valgsendingene, og jeg husker de reiste for å stemme.
De hadde lest partiprogrammene og gjort seg opp en mening.

Ofte var vi jentene med når de reiste til valglokalet for å stemme, men vi måtte sitte igjen i bilen. Barn hadde ikke noe i valglokalet å gjøre. Før de reiste så pyntet de seg. Mor i skjørt eller kjole, og far i bukse, skjorte og jakke. Det VAR høytid og alvor å gå til valgurnene.
Jeg husker søstera mi og jeg satt i bilen og så på alle som kom og gikk, inn i stemmelokalet og ut igjen. Alle så litt alvorlige ut, og de var helgekledd. Ingen hadde med seg barn. Egentlig så de litt kjedelige ut.

De som reiser til valgurnene i dag, for å avgi sin stemme, er en mer fargerik forsamling. Det er nok ikke så mange som skifter og tenker at de skal pynte seg. Det er jo heller ikke så viktig, men jeg tenker at dette bare gjenspeiler holdningen mange har til det hele. Antall sofavelgere eller hjemmesittere har jo også økt. Hvorfor? Kanskje fordi de tror at deres stemme ikke betyr noe, og uansett ikke vil utgjøre en forskjell? Eller kanskje fordi de synes det hele minner mer om sirkus enn om landet vårt? Er det slik at vi ikke tar dette så seriøst lenger?

Tar vi litt lettere på hele valget, fra vår egen stemme og til resultatet? Jeg vet ikke, men jeg gjør meg noen tanker!

GODT VALG!

  • 930 visninger
  • Near Kapp

Liker

Kommentarer