Trimtur med lykkefølelse

Etter nesten tre uker uten mosjon og frisk luft, var det en sann glede å komme seg ut i går.
Sofatjeneste hver dag i tre uker passer dårlig for en som liker å røre på seg, og det helst hver dag.
De siste dagene har jeg vært utålmodig etter å bli frisk nok til å komme i gang igjen med trening.

I går prøvde jeg meg på en fottur med barnevogn.
Det var godt å bli svett på ryggen av mosjon, og ikke feber.
Det var godt å kunne puste frisk luft inn gjennom nesa.
Det var godt å kjenne vinden piske meg lett på kinnene.
Det var godt å bevege beina sine, og kjenne at kroppen fortsatt fungerer, og at den kan brukes til noe annet enn å sitte og ligge.
Det var godt å skyve barnevogn i bratt motbakke, og kjenne at jeg fortsatt er sterk.


Det ga rett og slett en deilig lykkefølelse å være ute.

Tenk at noe så enkelt skal være så godt!

Det å være syk er for meg det samme som å bli frarøvet friheten.

Friheten til hver dag å gjøre det jeg selv vil og ønsker.

Når jeg var syk bestemte jeg meg for å være enda mer fornøyd med livet enn det jeg pleier å være. Jeg skal ikke klage over trivialiteter og bagateller, men jeg skal i stedet være fornøyd med det enkle livet jeg lever,- hver dag!

Lykkefølelsen jeg fikk over en fottur med barnevogn bekrefter en av mine "læresetninger":

Det enkle er ofte det beste!

❤️

PS. Lykkefølelsen ble ikke mindre av å gå tur med verdens beste "frøken ettåring".

❤️

  • 149 visninger

Liker

Kommentarer