OMSORG

Begrepet omsorg kommer fra tysk og betyr å "sørge for". Å ta omsorg for betyr å "passe på". I forbindelse med sykepleie er omsorg et sentralt begrep, og vi hører stadig om eldreomsorg.
Sykepleieteoretikeren Kari Martinsen mener omsorgsbegrepet beskriver hvordan vi er avhengige av hverandre, og at vi alle har et ansvar for de svake. Hun mener man må delta aktivt og praktisk i andres lidelse, og hun trekker fram den barmhjertige samaritan som eksempel. Omsorgsbegrepet handler også om å lære seg å håndtere makt. Prinsippet om solidaritet med den svake må ligge til grunn i enhver håndtering av makt.

En fallgruve med all omsorg er sentimentalitet. Da vil omsorgen styres mer av følelser enn av moral. Dette kaller jeg misforstått omsorg. Man tror man hjelper, men i stedet gjør man den svake enda svakere.
Ikke sjelden ser vi i media at omsorgen svikter, eller vi leser historier om helsefaglig utdannede og dyktige mennesker, som ikke takler arbeidspresset i offentlig sektor. Grunnen er at de ikke lenger oppfatter tjenestene som gis som omsorg. De mener at de tillegges for mange oppgaver til å utføre en etisk forsvarlig jobb.
For å drive sykepleie og omsorg, slik det er ment å drives,må man ha et helhetlig menneskesyn og kunne drive helhetlig sykepleie.
Helhetlig sykepleie, kall det gjerne helhetlig omsorg, betyr at de som hjelper skal ha evnen til å se ALLE behovene hos pasienten. Og de må faktisk ha tid å gjøre det. Psyke og soma henger som kjent sammen, og nettopp derfor kan man ikke bare se det separate beinbruddet, eller sårskiftet, eller utdeling av medikamenter. Man må se hele pasienten. Man må altså ha både evnen og muligheten til å se dette i sammenheng. All omsorg skal ta utgangspunkt i pasientens behov.

I de senere årene har man hørt mye om pasientsentrert omsorg. Omsorgsfilosofen Tom Kitwood er viktig innenfor tenkingen om nettopp dette. Kitwoods personsentrerte omsorg kjennetegnes ved at det legges vekt på de grunnleggende behovene vi har for trøst, identitet, tilknytning, beskjeftigelse og inklusjon. Disse fem behovene kan oppsummeres i behovet for kjærlighet. Kitwood utviklet sin tenking om personsentrert omsorg i forhold til mennesker med demens, men tenkingen kan gjerne benyttes overfor alle.
Personsentrert omsorg handler om å se pasienten som en person med følelser, rettigheter, ønsker og behov, - en person som har en livshistorie som preger vedkommende.
Personsentrert omsorg forutsettes og utvikles via empati. For å utøve denne formen for omsorg må hjelperne ha kjennskap til pasienten og dennes livshistorie. I tillegg må de ha evnen til å se situasjonen fra pasientens perspektiv. Først da kan situasjoner og tiltak bli vurdert slik pasienten selv ser det. Først må pasienten bli sett, hørt og forstått, deretter kan det planlegges tiltak som fremmer mestring, og dermed større uavhengighet, selvstendighet og livskvalitet.

Jeg tror norske omsorgstjenester har mye å gå på for å bli bedre, og jeg har tro på at vi kan få det til, men først må tjenestene organiseres slik at man har nødvendig tid og etikken må få større fokus. I tillegg må kunnskap og kompetanse heves,- og sist, men ikke minst; egnethet for arbeidet må vektlegges.

La det allikevel være hevet over enhver tvil, - jeg vet at det drives mye god sykepleie rundt omkring i landet vårt.

  • 293 visninger

Liker

Kommentarer