Om å være grådig

En av de 7 dødssyndene er grådighet.
Grådighet kan beskrives som et begjær etter noe. Etter å skaffe seg mer, produsere mer, eie mer eller lykkes bedre enn andre.

Grådighet er også kalt vår tida nye folkesykdom.
Men er det virkelig slik, at vi har blitt mer grådige enn vi var tidligere? På et vis har vi vel det, siden vi stadig har blitt mer materialistisk orienterte.
Nå man trekker det litt lenger, som for eksempel til verdens matvareproduksjon, så er svaret ja,- vi har blitt mer grådige.
Jeg kan for eksempel ta produksjon av brød. Det skal skal brukes billige råvarer, det skal produseres raskt og billig, og det skal selges i store kvanta, men hvem vet hva dette inneholder? Jeg har under studiet mitt til kostholdsveileder lært at det i kjøpebrød tilsettes over 16 ulike kjemikalier, og enzymer som ikke en gang er oppgitt på varedeklarasjonen. Hvorfor? Jo, fordi produksjonen skal gjøres så effektiv som mulig for å tjene mest mulig penger. Og folk trenger da ikke vite absolutt alt som puttes inn i brøddeigen........ ?

Dette gjelder selvfølgelig ikke bare brødindustrien, men annen matvareindustri også. Og for ikke å snakke om en annen høyst betenkelig industri, nemlig medikamentindustrien.

Hva handler dette til syvende og sist om?

For meg virker det som en grådighet!
Det handler om å tjene mest mulig penger på kortest mulig tid!
Jeg vet at dette har mange flere aspekter enn det jeg trekker fram her. Dette er bare eksempler for å synliggjøre hva jeg vil fram til.

Grådighet handler også om anerkjennelse, synlighet, oppmerksomhet og status. En form for et begjær etter noe.
Grådighet er i slekt med misunnelsen, som er en annen "dødssynd".
Det å mangle noe i forhold til andre frambringer en følelse av utilstrekkelighet hos mange, og det å mangle noe kan oppleves som urettferdig.

Har noen av dere opplevd at noen overspiser eller drikker alt for mye når man får ting gratis?
Eller på død og liv må møte opp der det deles ut såkalte goodiebags? Eller står først i køa når det deles ut gratis kake?
Bare for å få, bare for å ha, bare fordi det er gratis. Dette er en form for grådighet som er svært synlig for andre, og som for meg virker litt "kleint".
Det er nesten så man kan oppleve å bli flau på andres vegne.

Grådighet kan være så mangt, mye mer enn det jeg har nevnt på her, og det kan ramme alle samfunnslag. Det finnes økonomisk grådighet og maktgrådighet.
Folk som kommer fra små kår og plutselig får makt kan bli veldig grådige, og utnytte alt og alle får å oppnå det de vil. Vi har vel alle hørt at noen går over lik for å oppnå det de streber etter.

Som sagt, grådighet er så mangt, men kan det også være noe positivt med det å være grådig?
Ja, kanskje. Tenk på alle som går foran, som ønsker å skape noe, gjøre oppfinnelser og står på krava for å nå fram. Vi trenger disse også. Deres grådighet, og lyst til å få til ting, blir en viktig drivkraft, og det er positivt. Vi trenger disse, fordi utvikling er nødvendig.

Motstykket til grådighet er måtehold.

Måtehold høres kanskje litt kjedelig ut, men vi kan vel være enige om at en mellomting mellom grådighet og askese kan være det beste.

Som jeg har skrevet i innledningen til skribleriene mine om "de syv dødssynder", så er dette kun generelle betraktninger.
Jeg kunne fordypet meg mer, og spisset det hele, men velger å la det stå som det er.
Om noen har synspunkter så er det flott!

  • 859 visninger
  • Near Kapp

Liker

Kommentarer