Lykken er å være lykkelig på "So Me"😉

Lykken er å være lykkelig på sosiale medier.

Alle har det jo så fint, alle er så lykkelige, alle har den beste kjæresten, de beste barna, den fineste mora, den lekreste kjolen, den dyreste bilen, det mest fantastiske huset,- og livet er ganske så perfekt. Ikke sant? I tillegg er de på de mest eksotiske feriereisene mange ganger i året, de spiser gourmetmat, drikker dyre viner av krystall må vite, de trener hver dag, kanskje til og med to ganger daglig, de baker sitt eget brød og lager all mat fra bunnen. De spiser lavkarbo, og de rister forskrekket nei takk på hodet,- til et kakestykke med deilig krem.
De går til hudterapeuter og tar regelmessig kroppsbehandlinger, manicure, pedicure og you name it.
Boblevann i høye glass, med nylakkerte tånegler, må jeg for all del ikke glemme, det er et must for å være lykkelig på So Me.
Slik kan det oppleves for noen og en hver når man scroller seg nedover på Facebook, Instagram og andre nettsteder.

Hva med meg da?

Er jeg lykkelig? Utenfor Facebook mener jeg......;)

(For jeg er jo en av dem som er så forbasket lykkelig på So Me).

Drikker jeg sjampis flere ganger i uka, omgås jeg B-kjendisene på bygda eller A for den saks skyld?
Er jeg i Oslo-by'n, Køben og Roma stadig vekk?
Har jeg lekre nylakkerte tånegler og hud som en marsipangris?


Nei da, jeg drikker ikke champagne hver uke,og jeg omgås de som betyr noe for meg enten de heter Per eller Pål, jeg har ikke alltid nylakkerte tånegler, og huden min den bærer preg av tidenes tann.

Men jeg har det bra! Veldig bra!

Jeg trives veldig godt når jeg løper en tur i skauen, eller sitter på en stubbe og filosoferer over alt og ingen ting.
Og så blogger jeg litt da.......Det er jo in,- heldigvis,- jeg er ikke helt "ut" ;)
Og så trener jeg litt, når jeg er frisk, og det har jeg ikke vært i vinter og vår!

Trening er snart et fremmedord!

Og så hender det jeg koster på meg litt velvære;)


Men er jeg LYKKELIG?
Jeg har det bra, og det er nok for meg. Jeg er fornøyd med livet, og jeg henger med året rundt.

Snart skal jeg på ferie.....jo, da jeg er grekofil, så da vet dere hvor turen går.
Og så kommer jeg hjem, brun og fin, og legger ut noen skrytebilder av min mest faaaaaantastiske uke i Hellas ever!

DA er jeg lykkelig da;)

SANNHETEN:


Innenfor husets fire vegger der går denne dama i joggebukse og T-skjorte, og tar livet helt med ro.

DE bildene får Facebook aldri;)

Livet på Facebook er på glanset papir. Det er ikke ekte. Det er flott å se på, men det er ikke sannheten om livet og om menneskene, i alle fall ikke den hele og fulle sannheten.

Kanskje vi skal være glad for at det er slik? At Facebook og Instagram kun er solsida.

Da vi slipper å lese om medaljens bakside. Om samlivsbrudd og skilsmisser, om tom lommebok og konkurser. Om dagen "der på" og bondeanger, om skyldfølelse og elendig samvittighet.

Om umulige unger og krangling, om husbråk og vold, om rotete hus og utklipte plener.

ER DET EGENTLIG LITT GODT AT VI ER SÅ LYKKELIGE PÅ SO ME?

Det er jo så mye hyggeligere å lese rosenrøde statuser, og se vakre, velpleide og delikate mennesker, enn å lese om skyggesidene, og se usminkede, hverdagsmennesker uten filter.

Lykken er å være lykkelig på sosiale medier, og så er det egentlig ikke så farlig med alt det andre.

Vi vet at den er der, baksiden,- hos de aller fleste.

Jeg sier som en venninne; "det finnes sprukne trau i alle land".

Eller som vi sier på Toten; " dæ ær no' i ælle gaLa".

🍒

"Livet er hærlig på toppen ta værla, iallfall på so me" 😉

❤️

  • 637 visninger

Liker

Kommentarer