Hvem vil du helst være?

Vi mennesker gjør ofte vurderinger av oss selv og av andre.
Kanskje jeg heller burde vært slik, gjort det, og sagt noe annet? Hvorfor sa hun det? Hvorfor er han slik? Kanskje det hadde vært bedre at jeg ikke hadde gått i det selskapet? Slik fortsetter vi, og fortsetter vi, svært ofte..
Vi setter ofte positive og negative fortegn både på oss selv, på andre, på vår egen og andres væremåte, og på opplevelsene våre.
Alle egenskapene og kvalitetene vi har som mennesker er verdifulle. Både de positive, men også de som er mer negative. Alle egenskapene våre er nyttige; de tjener oss og de legger begrensninger på oss.
Vi trenger å minne oss selv på at vi må sette pris på alle egenskapene våre, og å romme oss selv med alt som er vårt.
Hvem ønsker du å være?
Skulle du ønsket at du var en annen, eller at du hadde andre egenskaper enn de du har?
Da er du ikke den eneste. De aller fleste, er før eller senere i livet, innom disse tankene og vurderingene. Noen går til terapeut etter terapeut for å prøve å endre seg, eller prøve å finne seg selv. Dette er vel og bra, og kanskje er det også nødvendig.

Det handler om identitet.


Hvilken type er du?
Er du den stille, rolige, litt tilbaketrukne eller er du den høylytte og dominerende som prater og prater, og ikke lar andre slippe til i det hele tatt?
Er det bedre å være høylytt enn stille? Eller er det bedre å være stille enn høylytt?
Det er fordeler, men også kanskje ulemper ved begge variantene.
Det å alltid være stille og unnvikende kan være destruktivt, og det å alltid dominere kan være slitsomt, både for en selv og for andre. Allikevel kan det være fint å være stille og la andre slippe til, og det kan også være fint å ha mot til å prate høyt og mye.
Det er ikke noe enten eller, men et både og.


Jeg har tidligere skrevet mye om AKSEPTASJON.
Det handler rett og slett om å akseptere seg selv som man er, og å slutte å evaluere seg selv hele tiden.
Vi må lære oss til at vi er sammensatte, vi er forskjellige og vi er unike levende mennesker, som stadig er i utvikling.
Vi trenger ikke å gå til andre enn oss selv for å finne svarene.
Det hjelper uansett ikke hvem du ønsker å være, og hvordan du ønsker å være.

Du er den du til en hver tid er!


Du må romme deg selv med alle dine tanker og følelser, og med alle dine sider.


Jeg sier ikke at man ikke skal gå til behandling hvis det er nødvendig, eller på selvtillitskurs hvis det er ønskelig.
Jeg elsker personlig utvikling og jeg synes menneskesinnet er utrolig spennende.

Jeg har også gått på kurs og tatt utdanning i både mindfulness og "selvtillit på boks".

Utdannelse, kurs og terapi kan bidra til bevisstgjøring.
Allikevel skal du ikke endre deg.

Du er den du er, og du er mer enn bra nok. Du må bare tørre å romme deg selv.

Hvem er du?
Du er deg selv og det er mer enn godt nok!

Jeg velger å avslutte med disse ordene fra diktsamlingen "Så rart" av Inger Hagerup:

"Mauren"

Liten?

Jeg?

Langtifra.

Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt

på langs og på tvers

fra øverst til nederst.

Er du større enn det selv kanskje?

❤️





  • 331 visninger

Liker

Kommentarer