Den aller største gleden💕

"Hvorfor er folk så uglade?"

Dette spørsmålet ble stilt av en forfatter ved navn Arne Garborg, som levde for mange, mange år siden.

Videre sa Garborg:

"De går å venter på en glede fra andre. De skulle selv glede andre, så blir de glade."

Dette er faktisk noe å tenke på!

Er det virkelig slik at vi går rundt å venter på at andre skal gjøre oss lykkelige?

Forventer vi at andre mennesker skal bidra til vår glede, i stedet for å sørge for vår egen glede og lykke.

Jeg leste forleden en liten historie om nettopp dette:

"En meget rik og velstående mann følte seg ulykkelig, han var vel det vi på godt norsk kaller deprimert. Mannen var aldri glad og det gikk utover helsa hans.

Han gikk til legen for å få hjelp. Legen ga følgende råd til mannen:

Ta med deg ti tusen kroner og gå på besøk på sykehjemmet. Kjøp med deg noe som kan glede pasientene. Mannen gjorde som legen anbefalte han.

Neste gang mannen kom til legen sa han: Jeg har aldri hatt det så hyggelig. Dette er den beste medisinen jeg kunne fått".

Om historien er sann vites ikke, men det gamle ordtaket;

" Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad"

det viste seg å stemme.

Å gjøre ANDRE glad det gleder også en selv!

Jeg synes alltid det er veldig hyggelig å glede andre. Det kan være med blomster eller gaver, men også med noen gode ord, et kompliment, eller med en hyggelig overraskelse.

Hver eneste gang jeg gir litt av meg selv, slik at andre blir glad, så gjør det noe med meg; jeg blir glad!

Da kjenner jeg virkelig på "godfølelsen" inne i hjertet mitt.

Jeg skal imidlertid ikke legge skjul på at jeg liker å bli gledet selv også, av andre. Når jeg samtidig opplever at giveren virkelig ønsker å glede meg, da gjør det godt å være mottaker.

Tilbake til ordtaket " den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad".

Er det virkelig slik at dette er den aller største gleden?

Når man hjelper andre, gir til andre, - er det fordi andre skal få det bra? Eller er det en form for plikt? Eller kan det også være at en gjør det for sin egen skyld?

Jeg vet ikke, og svarene vil variere fra person til person, og fra tilfelle til tilfelle.

Jeg tror imidlertid, at det for de aller, aller fleste er en stor glede å gjøre andre glad, men om det er den aller største gleden i livet det lar jeg bli opp til hver enkelt å svare på.

❤️

En av de fineste opplevelsene jeg har hatt med å gi var da faren min lå på det siste på sykehjem.

Det var vår, i begynnelsen av april, og hvitveisen hadde akkurat kommet opp av jorda.

På min vei til sykehjemmet fikk jeg se dette, jeg stoppet langs veien og plukket med meg en liten, fin bukett.

Far var naturelsker og en skogens mann, og jeg tenkte at litt pent å se på, og litt duft av vår kunne glede han.

Jeg vil aldri glemme det øyeblikket da jeg lot far få se og lukte på min lille hvitveisbukett.

Ha visste det var den siste.

Dette er sannsynligvis den minste gaven jeg noen gang har gitt til noen, men det ble den største.

❤️

De fineste gavene jeg har fått er også små.

Hva er vel bedre enn en skitten barnehånd med hestehov

eller perlekjedet jeg fikk av farmorgullet for noen uker siden.

❤️

Arnulf Øverland har sagt disse ordene:

"Det at du gleder en annen - er den største glede".

Jeg tror det finnes mange gleder, men at en av dem, og en viktig en,- det er å gi!

Jeg velger å avslutte denne gledesstunden med disse ordene av J.M. Barrie:

" Den som bringer solskinn inn i andres liv, kan ikke holde seg i skyggen."

❤️

  • 265 visninger

Liker

Kommentarer