Ærlighet-min livsforsikring.

Ærlighet varer lengst. Om å ikke snakke usant.
Hva er det egentlig å være ærlig? Er ærlighet alltid like lett, like nødvendig og like viktig? Eller er det slik at en hvit løgn er helt greit, iallfall av og til? Hvem er det viktig å være ærlig overfor? For seg selv, for sine nærmeste eller for alle mennesker?
Selv tør jeg å påstå at jeg er en ærlig person. Jeg har alltid pleid å si at ærlighet er min livsforsikring. Allikevel lyver jeg hvis jeg sier at jeg alltid har vært dønn ærlig, i alle sammenhenger. Jeg har også måttet ty til en hvit løgn, for min egen del, og kanskje også for å skåne andre.
Jeg har fått inn med barnelærdommen at man ikke skal lyve, og det anser jeg som viktig, kanskje aller mest for min egen del. For hvem er det jeg lyver for, hvis jeg ikke prater sant? Jo, meg selv. Det er meg selv jeg lurer. Å ikke være ærlig handler utelukkende om en selv! Det er jeg som blir skadelidende hvis jeg lyver, ikke folk rundt meg. Hvis jeg framstår som noe jeg ikke er, så vil jeg også bli møtt med noe som ikke er sant, med løgn. Responsen eller feedbacken er rettet mot en løgn, som jeg selv presenterte. Hvis noen spør meg hvordan jeg har det, og jeg svarer at jeg har det bra, mens sannheten er noe helt annet, jeg har det helt forferdelig, da vil jeg ikke få særlig mye støtte og trøst.
Har dere noen gang fått en invitasjon til et eller annet og ikke ønsket å delta? Er det alltid lett å si nei takk ? Er det ikke da lettere å finne på en unnskyldning, altså en hvit løgn. Svaret kan være at man har andre planer, at det ikke passer, eller at man ikke føler seg i form. Det er utfordrende å si nei, fordi man er redd for å virke negativ, utakknemlig, uhøflig, avvisende eller å såre andre. Kanskje man også er redd for aldri å bli invitert igjen. En form for frykt, en frykt for selv å bli avvist. Spørsmålet er om man har noe igjen for å pynte på sannheten? Man kan pynte på den slik at det blir bedre og finere for en selv, og man kan pynte på den slik at det blir verre for andre. Ikke noe av dette er særlig pent.
Det å alltid være ærlig, i alle sammenhenger handler om bevissthet og om mot. Hvis man velger å prate sant, altså la sannheten og ekteheten tale for seg, så blir det lettere å unngå at "personligheten" vår blander seg inn og påvirker sannheten.

Det å være ærlig, alltid dønn ærlig,- er ikke lett, men du verden for en god følelse det er. Å alltid vite hva du har sagt, og hva du har gjort! Da sparer en seg for mye tanker, unngåelser, unnvikelser og bortforklaringer. Har man først begynt å lyve så vil jeg tro at det fort " baller på seg". Da har man nemlig brutt en barriere, og den blir lettere å lettere å forsere for hver gang.
Jeg har valgt å være ærlig og leve redelig for min egen skyld, ikke for alle andres! Allikevel vet jeg innerst inne at jeg har forbedringspotensiale når det gjelder å si nei, enten det er en selger, en venninne, et familiemedlem eller en kollega. Å si nei, uten å pakke budskapet inni hvit bomull, i hvit løgn, - det er vanskelig. Å si nei utfordrer komfortsonen min, og det er ubehagelig, men det er ikke farlig. Kanskje dette blir nyttårsforsettet for 2017?

Ærlighet varer lengst!
God fredag💕

  • 158 visninger

Liker

Kommentarer